Valg av verktøymateriale

Materialet som brukes til å lage verktøyet må ha høy høy temperatur hardhet og slitestyrke, nødvendig bøyestyrke, slagfasthet og kjemisk inerthet, god bearbeidbarhet (skjæring, smiing og varmebehandling, etc.), og ikke lett å deformere. Vanligvis, når materialets hardhet er høy, er slitestyrken også høy; når bøyestyrken er høy, er slagfastheten også høy.

Men jo høyere materialets hardhet er, desto lavere er bøyestyrken og slagfastheten. Høyhastighetsstål er fortsatt det mest brukte verktøymaterialet i moderne tid på grunn av sin høye bøyestyrke og slagfasthet, samt gode bearbeidbarhet, etterfulgt av hardmetall. Polykrystallinsk kubisk bornitrid er egnet for kutting av herdet stål med høy hardhet og hardt støpejern, etc.; polykrystallinsk diamant er egnet for kutting av ikke-jernholdige metaller, samt legeringer, plast og glassfiber, etc.; karbonverktøystål og legert verktøystål brukes kun som verktøy som filer, dyser og kraner.

Hårdmetall-indekserbare innsatser har blitt belagt med titankarbid, titannitrid, aluminiumoksid harde lag eller kompositt harde lag ved kjemisk dampavsetning. Den utviklende fysiske dampavsetningsmetoden kan brukes ikke bare for karbidverktøy, men også for høyhastighetsstålverktøy, som bor, kokeplater, kraner og freser. Det harde belegget fungerer som en barriere for å hindre kjemisk diffusjon og varmeledning, og reduserer slitasjehastigheten til verktøyet under skjæring. Levetiden til det belagte bladet er omtrent 1 til 3 ganger lengre enn det ubelagte.